Kopper med blod fra dide fyrster. Begere fylt med mjid. Safter fra elskov og kjidelige lyster. Lukter som varsler om did. Skuffer med knokler fra opprevne
Mirke skyer over flombelyst kirke, regn faller blitt i nyspadd jord. Prest og slekt og venner er borte. De er sagt og bedt, de siste ord. I stillhet
Duppende liljer i skorpen vitner om sirkulering. Den svarte, skinnende korpen vitner om likvidering. En himmel er mirk over didetjernet, en m?ne er
To trollkjerringer er ute og melker i smyg en ulvinne i den mirkeste natt. Bitter blir fulle og bira blir dryg, det blir flite i kveld til Svartekatt
